Eldreomsorg i Norge

Leste en artikkel om Eldreomsorg I Aftenposten. Artikkelen handler om en studie som har forsøkt å se om omsorgsfulle fedre også var omsorgsfulle sønner.

Studien viser at likestilling på hjemmebanen når det gjelder menn i forhold til farskap overføres ikke til foreldreomsorg. Studien påpeker at den norskefamiliepolitikken er skreddsydd for den heteroseksuelle kjernefamilien bestående av far, mor og barn. Omsorgen for andre hjelpetrengende er samfunnets ansvar.

Jeg tror at samfunnets ansvar må tolkes som en støtte til vårt ansvar mot våre familiemedlemmer. Å spekulere i at alderdom med omsorgsbehov ikke lenger innebærer noe prosjekt som peker fremover; Å si at eldre ikke skal noe sted, at de bare skal eldes med verdighet er på en måte sant. Men, hvor mye verdighet innebærer det å være på en institusjon, alene uten mye besøk eller interaksjon med de som betyr mest for dem?

I mitt syn har eldre det største prosjekt i live, de har nærme seg til døden. Et sted vi alle frykter og nekter å tenke på mens vi lever. Å forlate dem på en institusjon uten å tenke mer dypt enn å elde dem med verdighet er ikke bra.

Men kanskje et slikt syn bare er et resultat av hvor grunn vår definisjon av verdighet er og hvor lite respekt vi gir til døden mens vi lever. Men Kanskje mitt perspektiv bare er et resultat av min kultur og hvordan de eldre integreres i vårt samfunn. 

Tekst for forbedring av mine norsk kunnskaper prosjektet 2016

Mål. Å bestå Bergenstest 

Hundvåg 26.04.2016