Hver og En har sin vei å gå

Frognerparken Oslo, 21. Nov 2010

Hver og En har sin vei å gå  

Av. Paula Robles Nettel

Å kutte sin stemme

og overgi seg til stillhet.

Å drukne frivillig det lykke

i en avgrunn av fortvilelse.

Å rive seg i brystet

i den hensikt å rippe smerten fra vår usynlige sjel.

Avfinne seg med virkeligheten

og akseptere

sekundene, minuttene, dagene og månedene

som støyende snakker om fravær.

Å overgi seg til tap.

Å begrave det ubrukelige overskudd av håp

til å beskytte den nødvendige sorg.

Å gå fremover i løpet av dagen,

for å bli tvunget til å gå baklengs i løpet av natten.

Å la til hvile den ufullkomne tiden.

I skinnet fra vinduet av mine dager,

da og bare da,

kan jeg fortsatt høre deg,

og se deg,

og jeg kan ønske deg alt godt.

Jeg står vakker og med ære,

jeg sier farvel til deg hver dag

mens nattens mørke bringer fred til meg.

Jeg gjorde det jeg var ment å gjøre,

sa alt jeg trengte å si,

betalte jeg den største respekt jeg kan noen gang gi

Jeg slapp deg,

så jeg kunne være fullt meg
og du ga meg den.

Hver og en har sin vei å gå!

Hver og en har sin vei å gå.

Hver og en har sin vei å gå...

Våre veier vil aldri krysses igjen,

og jeg blir nødt til å begrave deg hver dag av mitt liv

Ditt tap er uerstattelig,

men livet ditt mens du var i mitt liv

var fantastisk, meningsfylt, og betydelig.

Takk uansett hvor din sanne ånd er,

håper jeg du er nå i fred Nordlyset mitt:

I sekunder,

minutter,

dager

og kanskje for alltid...

Evighet.

 

8. Desember 1972 -2010  Til deg i dag.

Din hengivne Venn. 

Sørlyset

--I-I-I--