Øredøvende

 Øredøvende            

Av. Paula Robles Nettel

Begravd under tidens tyngde
som jord på en grav, 

lag for lag, 

lyden har falmet bort.
Stillheten du er stille, 

men fortsatt øredøvende
gjenkjenner jeg deg blant

alle verdens lyder,

din tilsynelatende mykhet er grov.

Du tvinger ditt tunge merke, 

sterkere min lengsels ånd forsøker 

å høre det som er umulig å høre igjen.

Stillheten er kommet for å bli 

du er min ledsager 

Deg jeg forakter!
Men det er da når du skriker høyest,

at jeg hører notene 

av den fantastiske symfoni 

komponert med fortvilelse og håp,
ord som noter 

og kjærlighet som musikk 

høres fremdeles 

som midt i den gitte straff.

Jeg er ikke døv, 

jeg er bare neddykket 

i den uendelige avgrunn av stillhet,
men jeg kan fortsatt høre symfonien

alltid stor, evig vakker,  

evig vår

evig hans.

Stavanger, 21 Mai 2010

10.11.2015

Din hengivne Venn

Sørlyset